PARIS!!

Etter ei hard natt med mykje turbulens utafor slusa endte vi opp i STORE PARIS!!

Frankrike

Etter mye om og men, og mange stengte veier inn i Frankrike, har vi endelig kommet oss godt pa vei til Paris.
For tiden styrer vi slusene selv og foler oss derfor litt aleine her i verden da det er lite trafikk pa kanalene. Kanalferden igjennom Belgia tok lenger tid enn forventet, men til gjengjeld fikk vi oss litt fin klatring. Artig med fjellvegger som gar rett opp fra kanalen.

Vi fikk oss en kompis som vi hadde en del slusedater med. han hadde en fin liten bat (litt storre enn Lazy) og putra rundt aleine. Han hjalp oss med a finne en apen vei inn i Frankrike og innviterte oss pa ett glass vin i "hjemmet" sitt. Det er litt rart med folk vi moter pa var vei, ofte veksler vi bare noen ord i slusa og tenker at vi sikkert ikke kommer til a mote de igjen, men plutselig foler vi at vi kjenner dem ganske godt.

Kanalene er ikke spesielt godt egna for seilbater. Kanalen vi er pa na (Canal de St. Quentin) er skikkelig gammel (her har til og med Napoleon kjort), sa pa den tiden var det nok ikke sa mange seilbater som rotet seg inn i kanalen. Altsa... Lazy har hatt kontakt med bunn av kanalen noen ganger, men aldri sa ille at vi ikke kommer los igjen.

I gar kjorte vi 23 sluser og 35 km, og i dag har vi vaert igjennom en tunell pa 5,6 km. Da matte vi kjore pa rekke og rad, det tok ca. 1,5t for vi var ute i frisk luft. Da var det godt a kjenne sola som for tiden skinner for oss i Frankrike.

OG, ja Elise har skaffet foto apparat, men nettcafeene her er litt lite moderne... Kanskje det ordner seg nar vi kommer til Paris...

Varmt i Belgia!

Og vi kjorer paa... Nederland gikk paa 4 dager og Belgia gaar sikkert like fort. Prover aa rekke aa komme oss til Fontainebleau til Anne, Oscar og Nina skal dit. Og det har vi ca 2 uker paa oss til aa klare. Men hvis slusene samarbeider og Lazy ikke kommer med noen nykker, burde det gaa.... Saavidt... Der har vi kanskje tenkt til aa vaere en stund og buldre(klatre). Kjempefint hvis noen vi kjenner er der i den tida. Ta kontakt!

Dagene ombord paa Lazy gaar for tiden med til lesing, strikking, spikking, gitarspilling(Marie begynner aa bli skikkelig flink), bading, spising og mye te/kaffedrikking.

Elise har gaatt til innkjop av et Olympus Mju 700, saa naa blir det bilder igjen! Hurra!!

Kaffekjelen.... Borte!

Rhinen ER stor! Skjonte i dag hvor bortskjemte vi har vaert med det rolige kanallivet da vi kom ut paa Rhinen. Medstrom gjorde at vi hadde en fart paa 16 km/t (mot 9km/t normalt) og store yrkesfartoy som durer forbi. Lille Lazy hoppa og spratt avgaarde paa bolgene, men vi koste oss. Artig med litt bolgesprut igjen!

Prosjektet naa blir aa finne ny kaffekjele. Den gode gamle ligger paa bunn av Rhinen like ved km merket 835. Finnelonn til den som gidder...

Trodde det var mye wasserpolizei i Tyskland, men det var for vi kom til nederland. Faar haape det blir bedre naar vi tar av fra Rhinen og inn paa Maas. Har ogsaa begynt aa kalle opp slusene paa VHF'n (radio) etter en tidligere nevnt politiepisode, men det kan fortsatt bli noen kjipe missforstaaelser da hverken dem eller vi skjonner hva som blir sakt.

Vi kjorer fortsatt paa:)

Slusevakta ringer poitiet...

Det hendte den sjette september...:
Sluselyset er gront. Vi slepp fortoyinga og durer etter industribaten mot slusa. I det vi passerer sluselyset ser vi savidt at det skufter til rodt, men tenker at det er nok for eventuelle bater bak oss. Lufta er fyldt av fred og ingen fare inntil ei sint slusevakt kjem busande imot oss. Han spor kjapt etter batforersertifikat, men det har ikkje vi sett noko til, sa han seier vi skal pelle oss ut av slusa til han far singt politiet. Vi fortoyer litt forskremt pa utsida og planlegg eit halvt ar med skikjoring og klatring, men bli avbrutt av at slusevakta kjem med kaffe og unnskyldende blikk for a fortelle at politiet er pa veg. Vi kjenner pa lettelsen over at han ikkje er sint lenger og stemninga stig. Omsider kjem det to kjekke politi, dei hoppar ut av bilen og traakker rett i all andedriten. Elise flirer mens eg bemerkar at dei er bevepna.
Sa snart dei er framme ved Lazy slepp vi alt vi har av papir i hendene paa dei. Vi innrommer at vi ikkje har noko batforersertifikat, samtidig som vi fortel at ein ikkje treng saant i Norge. Da lurer dei paa kva som er problemet i slusa, men det var vi ikkje heilt sikre paa lenger.
For aa forsikre seg om at vi ikkje skulle mote fleire problem i Tyskland ringer dei politisentralen og melder fra om at vi faar kjore kanaler uten sertifikat...(?)
Politiet snakker med slusevakta og han slepp oss igjennom med ein gong. :)

Münster

No sitt vi pä en nettcafe i Münster litt fornerma etter ä ha vorte tatt for ä vere mindreärige, men humöret er fortsatt oppe og gär :)
Vi har fätt litt sansen for kanallivet, behagelig uten bölger og koslig ä kunne sjä land pä naert hold heile tida. Hösten med mykje vind, regn og löv i lufta har komme her sör, sä da er det godt ä vere innasjaers!

For ä svare pä litt spörsmäl frä pappa: Vi er alltid ombord i bäten under slusing og i löfteverk. I slusene mä vi drive ä flytte fortöyninga oppover eller nedover langs sluseveggen, bortsett fra pä den störste slusa der fortöyningspunkta flöyt opp sammen med oss.
Slusene er gratis, vi betaler heller ikkje havneavgift lenger, for det er mange gratisplasser langs kanalen og utenfor slusene.
Tysken gär stort sett i: Hei, hallo, tankenstelle, danke, das sportboot kan mit der shiff einfahren(over högtaleren ved slusa) & bitte. Samtaler ender ofte med at vi snakker enten norsk eller engelsk og dei snakkar tysk, det gär fint med litt godvilje og kroppsspräk :)
Vi har enda ikkje kresja. Vi er litt utanfor sessongen sä det er stort sett industribätar me möter, og lille Lazy er lita og lett sä om vi skulle komme i naerheten av nokon er det berre ä strekke ut handa for ä dempe... :) Som Elise sier: "jeg kan jo stoppe Lazy med lillefingeren jo!"
Vi snakker ofte med folk pä kaia eller i slusene. kanalene har vi ein tendes til ä treffe samme folka fleire gongar sidan vi gär samme vegen. Det er eit "skravlete" par som bor i Frankrike vi har ein tendes til ä treffe, kona ombord er dansk, sä dei har vi snakka ein del med. Vi har mött mange veldig hjelpsomme folk, det er alltid trivelig :)

Vi har satt tempoet litt opp no, vi har begynt ä glede oss til ä komme fram til gode klatreplasser, og ikkje minst buldring ved Paris(sjölv om det er mange kilometer og sluser för vi er sä langt avgärde...) :)