Hurra besok!! :)

Vi har kjempe koselige dager i Saint Raphael sammen med mamma, pappa og Erlig!

Bildet er av en vaerfast Elise. fort gjort aa bli litt forvirra naar franskmenn feirer at kvinnene i byen jaga bort eit skip i 1720, det ressulterte i at byen slapp unna ein stor pest, saa vidt vi forsto...

Vinter i middelhavet betyr mye vind, saa derfor faar vi sett mye av landlige ting. Altsaa: vi har ligget vaerfaste i 3 dager, men satser paa aa komme oss videre i morra. Stedet vi ligger heter Ciotat og vi har klatra oppaa en klippe (394 moh) som de skryter av at er europas hoyeste. Men der lurer vi kanskje paa om de er litt for hoye paa paera... Noen som vet om vi har noen hoyere??? For dere som lurer.. Elise reiser ogsaa hjem til jul og Lazy er lagt ut for salg. Noen som har lyst paa en skikkelig fin seilbaat fullt utstyrt for bare 80 000?

1. tur i middelhavet!

Hurra!! Endelig er masta oppe! Det var saa godt aa se Lazy i full prakt igjen. Men her i middelhavet er det vinter og det betyr mye vind. Faktisk saa mye vind at vi av og til maa ligge vaerfaste. Vi laa nesten en uke i Port st. Louis, men heldigvis hadde vi kjempehyggelig selskap. Dagen etter vi ploppa ut av kanalen fikk vi selskap av Penelope (en norsk seilbaat) som har vaert rett i rompa paa oss hele turen gjenom europa. Frode, Eli, Line og Pia var med aa feira bursdagen til Marie ombord i Penelope. Det var koselig! Haaper vi treffer dem igjen.

Naa ligger vi i en svindyr havn i Marsielle. Fikk provd seila saavidt, men haaper paa bedre seilevaer i morra. Da skal vi se om vi ikke kan finne et fint sted aa klatre. Vi beveger oss mot Nice hvor mor og far Bjornson kommer aa besoker oss. Det gleder vi oss til! Haaper paa god vind i seila!

motorproblem og Middelhav

Det var godt aa komme heim igjen etter ei veke uten fast boarplass. Men det satte ein dempar paa heimekosen at Lazy laag paa ein forblaast og kald plass uten motor. Vi ante ikkje kor lenge vi maatte bli liggende der.

Da vi vokna den forste morgonen hadde vi hatt ei lang natt med mykje vind som dunka Lazy inn i brygga saa alt rista og fenere bli deformert.
Vi fikk ein trivelig kar paa brygga som snakka litt engelsk til aa ringe til vaar fransktalende mekaniker og si at vi var tilbake, mekanikeren lova aa komme om 2 eller 4 dagar.
Men plutselig, etter nokre timar dukka han opp, og uten aa si saa mykje tok han med seg motoren. Det einaste eg hadde forstaatt var at han skulle komme tilbake over helga.
Men den her mekanikeren har nok for vane aa dukke opp for tida, saa samme ettermiddag kom han tilbake med motoren, satte den paa plass og starta opp med eit lite napp i snora. Motoren gjekk som ei klokke, det var lenge sidan den hadde gitt fraa seg ein saa fin lyd...
Etter jubel, kyss, klapp og klem kunne vi dure videre nedover Rôhne.

I kveld kjem vi til Port st. Louis og dermed er maalet naadd, vi er i Middelhavet!
Ikkje ein gong vi hadde trudd heilt paa at vi kom til aa komme saa langt...

Vi gler oss skikkelig mykje t aa sette seil!!

Farvel til Hanna og vi haaper paa futt i motoren...

Vi har vaert i middelhavet uten Lazy! For aa mote vaar kjaere Hanna som tok fly til Piza, dro vi til Nice og mottes paa halvveien. Nice er en passe stor by paa den franske riviera med sine 346 000 innbyggere (Marie har faatt leksikon til bursdagen 15 nov.) Vi hadde noen deilige dager med Hanna hvor vi spiste masse god mat, virra rundt i byen, leide oss sykler, overnatta paa stranda, satt paa cafe og selfolgelig mye skravling.

Men det ble ogsaa brukt mye tid paa aa finne motordelen vi trengte. Var innom div. verksted som henviste oss til neste sted uten at vi egentlig var sikre paa om de skjonte hva vi mente. Til slutt fikk vi et tlf nr som vi provde aa ringe og etter aa ha blitt satt over 5 ganger kom vi til en fyr som snakka godt engelsk som sa: "Jamen, hvis der eer i Nice, kan dere ikke bare komme aa hente delen da?!" Det viste seg at vi hadde funnet verkstedet som kunne hjelpe oss... Trodde vi.. Med godt humor og friskt mot troppa vi opp paa volvo penta verkstedet og ble mott av et ord vi hater: "impossible" Nei!!... Det er ikke mulig, delen vi trenger produseres ikke lenger. Men fyren paa verkstedet saa desperasjonen i oynene vaare og hjalp oss med aa ringe til vaar lokale helt som alt hadde vaert aa sett paa motoren. Det kunne kanskje fikses likevel...

Etter aa ha fulgt Hanna paa nattbussen til Piza og fly til Norge, tusla vi ned paa stranda for aa tilbringe siste natt i byen paa den billigste og forsaavidt veldig koselige maaten. Sovna som en stein, men vokna plutselig av at bakken rista og hoy during. Det var fortsatt morkt og passe fortumla kikka jeg opp fra soveposen. Det en eneste jeg saa var to sterke lys som var paa veg rett mot oss. Jeg fikk liv i Marie og vi rakk akkurat aa faa oss og alt pikk pakket vaares unna for bulldoseren kjorte forbi. Effektiv maate aa bekjempe uteliggere paa.... Gleder oss til aa komme tilbake til trygge og gode Lazy.

Hanna kommer!! :)

For forste gangen paa turen er Lazy forlatt. Vi har tatt tog til Nice, for i morra tidlig skal vi staa aa trippe paa togstasjonen i haap om aa plutselig faa oye paa vaar kjaere Hanna.
Vi gleder oss!!

Hurra, i middelhavet!

Nesten.... Da vi hadde bare 2 sluser igjen, ville ikke den trofaste Honda 9,9 hk mer. Kom oss inn i forste og beste havn der en hyggelig tysker som kunne baade engelsk og fransk, hjalp oss med aa finne problemet. Antagelig feil paa det elektriske og null gnist paa pluggen. Ikke noe han kunne gjoere uten riktig verktoy. Men han kunne hjelpe oss med aa flytte Lazy til et mindre utsatt sted i havna. Siden motoren var syk og svak, maatte vi ta i bruk andre metoder. Lazy skulle rundt brygga og over paa andre siden av havna og med hjelp av lange tau og to sterke mannfolk fikk vi lirket henne fint paa plass. Bare ett lite uhell: I sin iver etter aa hjelpe til og av omsorg for at Lazy ikke skulle skades, tok det litt av og dermed har Elise bada i Rohne. Jada... Et lite uoppmerksomt oyeblikk og plutselig var ikke brygga der lenger... Men heldigvis var det en franskmann ikke langt unna og snart laa Elise trygt og godt paa brygga. Vaat som en drukna katt, men latter vitna om at det hadde gaatt bra.

Men naar vi forst skulle ligge fastlaaast paa et sted pga motorhavari, kunne vi like gjerne ligge vaerfaste ogsaa, for aa vaere sikker paa at vi ikke skulle komme oss til middelhavet med det forste. Her i omraadet har de noe som kalles Mistral. Trodde vi skulle slippe den beryktde nordavinden, men neida... Det foles som vi befinner oss i en vaskeball og det rykker og drar i fortoyningene. Horte at den har en 3 dagersyklus og kan komme i opptil orkan styrke. Ligger paa en skikkelig ode sted og naa har vi haika oss inn til Avignon som er en litt storre by.